Jeg vokste opp i det tørre innlandet; utfordrende når man har blod fra en forblåst vestlandskyst i årene. Glomma ble redninga, og ingenting ga meg mer sjelefred enn å oppsøke nærmeste kraftstasjon og sitte nedenfor fossen der i en time eller tre når jeg hadde noe å gruble over..! Nå har jeg bodd ved kysten i over tjue år, og jeg ser ikke for meg at jeg flytter innover i landet igjen med det aller første! Skulle det skje, får jeg håpe det i det minste finnes ei elv i nærheten – som Kaldvellvassdraget ved Lillesand.